Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1108 Gyldenløves vestre tenalje

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gyldenløves vestre tenalje
Inventarnummer 1108
Byggeår 1723
Arkitekt M. Sundt
Opprinnelig bruk Opprinnelig: tenalje
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Det opprinnelige verk utgjøres av en tilnærmet svalehaleformet, bruddsteinsmurt tenalje med torvsatt murkrone. Verkets opprinnelige portåpning i den inngående vinkel er gjenmurt med kvaderblokker. I høyre fase er en del av den opprinnelige mur erstattet med kvadermur, i denne er det satt en jernport med kurvbuet overdekning og sluttstein med teksten «Gyldenløve 1682». Porten fører inn til dekningsrommet. 1902-anlegget ligger innenfor det opprinnelige anleggets murer og fordeler seg på to nivåer: et stort dekningsrom, og over dette en infanteriskanse med rester av en åpen kommandoplass. Mellom det opprinnelige verk og 1902-anlegget på innsiden skiller det en smal korridor med oppstøpt bankett i bruddstein, slik at det dannes infanterilinjer der det opprinnelige verkets yttermurer kunne tjene som brystvern for infanteri. Mellom linjene langs søndre og nordre yttermur løper det en kommunikasjonstunnel skrått gjennom dekningsrommets jordfylling, som hviler på et underlag av jernbaneskinner, 0,6 m betong og bølgeblikk Dekningsrommet står i forbindelse med det gamle tårnet (1061) ved en gang som bryter gjennom tårnets yttermur. I jordfyllingens vestre del var det nedskåret en standplass for mitraljøser. I østre del var det anordnet en åpen kommandoplass, som ihvertfall delvis består ennå. Adkomst til infanteriskansen med mitraljøsestandplass og kommandoplass skjer via en et gjennombrudd i øvre del av nordre brystvernmur som nås via en utvendig steintrapp ved den nye nordre porten.
Annet RAk/94-1515, 94-1517

1703
Kommisjonen av 1703 foreslo, foruten endringer ved selve Gyldenløves tårn, å erstatte de løse murer og palisader som omgav tårnet med en massiv mur med et godt terrassert brystvern. Det ble også foreslått en slags kontreskarpe, vist på et kart som Widerberg gjengir s 91. Kommisjonen ville at arbeidet med Gyldenløve og de andre detasjerte verkene skulle igangsettes første arbeidsår. (Widerberg 1963: 94)
1718
Under beleiringen i 1718 ble fortet nedskutt og ruinert. (Widerberg 1963: 160; Munthe 1906: 727f)
1720 - 1723
Gyldenløve gjenreist. For tårnets vedkommende synes kommisjonen av 1703s forslag å være fulgt, men ved utformingen av det omgivende verk (herunder 1108) har M. Sundt gått sine egne veier. I 1723 ble arbeidet med murene fullført, samt det nødvendige jordarbeide. Videre ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av de omgivende murene. (Widerberg 1963: 160f)
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene (jfr. 1061 Gyldenløves tårn). I den danske oberst Hauchs rapport fra 1753 heter det at Gyldenløves tårn er i god stand, mens de omgivende verker er nesten aldeles forfalt. (Widerberg 1963: 171)
1772
I uroåret 1772 inntraff et vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200)
1789 - 1805
Fortets palisadering fornyet. (Widerberg 1963: 200)
1801
Den mansbachske kommisjon uttalte om fortet: «Fortet Gyldenløve er visstnok lite, men er likevel et meget godt utenverk. Blant dets mange fordeler kan det kommandere styrtningen bak Overberget, som derfra ikke en gang kan sees. Om en fiende skulle innta fortet, kan han ikke stille en eneste kanon der mot festningen, uten at den straks vil bli ødelagt sammen med de svake murene som vender mot festningen. Fortet er også i full stand på noen brystvern nær.» (Widerberg 1963: 201)
1813
Bankettene igjen fjernet og vollgangen senket. Batterier igjen innrettet og montert med svært skyts. (Widerberg 1963: 201)
1815
Etter etableringen av unionen med Sverige frakjente ingeniørbrigadens sjef Fredriksten enhver betydning som landfestning og tilla den meget liten betydning som sjøfestning. Hvis man «av aktelse for dens gamle heder» allikevel skulle vedlikeholde den, burde i hvert fall de detasjerte fortene (herunder Gyldenløve) sløyfes. Dette ble imidlertid aldri realisert. (Widerberg 1963: 225)
1902 - 1903
Gyldenløve omdannet til operativt stridsanlegg, med plassering av en 12 cm tårnkanon i det gamle tårnet. Tårnets indre vegger ble fjernet og jorden gravet ut til fjell. Vestre del av rommet ble delt i et ammunisjonsrom og en forgang. Ved gangens vestre ende ble tårnets gamle vestvegg gjennombrutt, og det ble anordnet en nedgang til et nytt dekningsrom, som det ble gravet og sprengt plass til i Vestre tenalje. Rommet var delt i to små rom, hvert med fire senger, et større rom med senger for 64 mann, og en gang. Til gangen ble det brutt ut en portåpning gjennom yttermuren på verkets nordre side, mens tenaljens gamle portåpning mot vest ble gjenmurt. (Widerberg 1963: 267f)
1940 - 1945
Mitraljøsestillingen gjenåpnet av tyskerne og brukt som maskingeværstilling. Den ble fylt igjen etter krigen.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?