Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1051-1 Prins Christians bastion, gamle kasematt

Inventaropplysninger
Inventarnavn -1 Prins Christians bastion, gamle kasematt
Inventarnummer 1051
Byggeår 1661-1666; 1902
Opprinnelig bruk Kruttlager, fengsel for straffanger (slaver)
Nåværende bruk Del av kanonstilling fra 1902, under innredning til utstillingsbruk.
Vernestatus 1
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Oppført av bruddstein i kalkmørtel. Mannskapskasematter ombygget til tårnkanon (1902). Vannbasseng.
Annet FB arkiv, NRA KG III 9

1663
Hvelvet var nå halvferdig, murt med 40.000 hollandske murstein. (Widerberg 1963: 31)
1665
Festningens eget teglverk leverte dette år teglstenen som måtte til for å ferdigstille hvelvingen under bastionen. (Widerberg 1963: 34)
1666
Hvelvingen dekket med never – det gikk med noe over 6 skippund, dvs. over 900 kilo. Over dette ble det så fylt jord. (Widerberg 1963: 35)
1676
Hvelvingen innredet til fengsel. (Widerberg 1963: 48)
1683
Skurtak bygget over hvelvingen. (Widerberg 1963: 66)
1728
Det ble satt inn en pumpe og åpnet en renne gjennom muren. (Widerberg 1963: 148)
1751
Hvelvingen ble utrappet og døren og luftehullet hvelvet med steinheller. Muren ble gjennombrutt og en ny renne minert i berget for å lede vannet ut fra hvelvingen. Arbeidet ble utført av murmester Dühring. (Widerberg 1963: 148)
1752
Det ble satt et nytt bindingsverkskur kledd med bord over hvelvingen. Huset, som var 23 alen langt og 14½ alen bredt, ble bygd av Kongens tømmermann Jacob Olsen. (Widerberg 1963: 148)
1806
Skurbygningen brant ned. Den ble bygd opp igjen året etter, men – etter Schnitlers forslag – «uten stenderverk og minste hindrelse for kanonenes betjening». (Widerberg 1963: 192)
1814
Mens svenskene holdt festningen ble det bl.a. lagt nytt bordtak uten tegl over Prins Christians bastion. Hvelvingen ble reparert. Ny flaggstang ble satt opp i bastionen. (Widerberg 1963: 208)
1814
Rivingen av festningens skurbygninger ble satt i gang på foråret 1814. Etter kommandantens ordre ble da den nye skurbygningen på Prins Christians bastion og den gamle skurbygningen på Underkongen først revet. Rivingen av skurbygningene var på langt nær gjennomført da beleiringen tok til. (Widerberg 1963: 193, 216) Schnitler, daværende ingeniøroffiser ved Fredriksten, uttalte: «Å oppføre skurbygninger til magasiner over en festnings og især en grensefestnings batterier, som aldri kan være fullkomment sikret mot overfall, er omtrent det samme som å sette hele festningen i fare bare for å holde dens kornforråd tørre.» Skurbygningene var utvilsomt en løsning med ulemper, men den eneste måten man i samtiden kunne holde hvelvene tette. (Widerberg 1963: 193)
1826
Hvelvingen ikke berørt av brannen søndag 18. juni. (Widerberg 1963: 226)
1842
Hvelvet beskrives å være inndelt med en midtgang med en brønn og tre slaverom på hver side av gangen. (Statens eiendommer)
1862
Hvelvingen i bastionen stod nå ubenyttet, kakkelovner og øvrig innredning var fjernet og benyttet i det tidligere slavesykehus som nå var innredet til fengsler. (Statens eiendommer)
1899
Det ble lagt nytt bordtak over hvelvingene 1897-99. (Statens eiendommer)
1902
Hvelvingen – som kom til å ligge sydvest for den nye kanonstillingen – ble innrettet til mannskaps- og ammunisjonsrom (jfr. 1051-1). Skurtaket over hvelvingen ble fjernet og hvelvet overdekket med et 50 cm tykt betonglag, over dette bølgeblikk og jord. Med to vegger av murstein som ble oppført parallelt med endeveggene, ble hvelvingen delt i en mellomgang og to rom. Det vestre rommet ble innrettet som mannskapsrom med sengeplass for 22 mann. Det østre (innerste) rommet tjente som ammunisjonsrom. Fra mellomgangen ble det ført en steintrapp opp til tårnkanonen. På vestsiden av inngangen til hvelvingen ble det oppført en 12 m lang og 7 m høy dekningsmur med foranliggende jordvoll. (Widerberg 1963: 249f, 264)
1932
Vannbassenget anlagt (jfr. 1051-2). Hvis man sammenligner grunnplanstegninger av hvelvingen fra før og etter anleggelsen, synes det som om inngangsveggen til hvelvingen ble trukket innover, tiltagende mot nord, slik at den kom til å løpe parallelt med hvelvingens østre vegg. Kasematten kom dermed til å bli noe redusert i omfang.
1995
Ventilasjonsaggregat oppført i søndre ende av det gamle ammunisjonsrommet.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?