Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1092 Lynetten

Inventaropplysninger
Inventarnavn Lynetten
Inventarnummer 1092
Byggeår 1675
Opprinnelig bruk Kanonbatteri
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Jordfylt batteri med revetementsmur og torvsatt brystvern som er innvendig steinsatt. Polygonal hovedform. Markert, oppmurt aprille.
Annet RAk/94-1906

1659
Øglen anlagt som et fiesjeformet forverk, som en del av Haldens provisoriske befestning. (Munthe 1906: 125)
1667
Festningsarbeidet foreslås lagt ut på anbud. I Willem Coucherons anbudsbeskrivelse heter det (pkt. 44): «På østre side utenfor den øverste port skal bygges et godt ravelin eller en halvmåne, som skal være ni alen høy og satt med god torv utvendig. Brystvernet skal være seks alen tykt og den innenforværende voll tolv alen bred oventil. På yttersiden skal vollen være besatt med gode palisader. Det skal bygges en port av stein i halvmånen.» Utenfor halvmånen foreslås en grav, utenfor denne igjen en dekket vei med en liten kontreeskarpe. (Widerberg 1963: 39)
1675
I 1675 fikk Øglen en mer permanent karakter, da brystvernet ble oppført av bruddstein i kalkmørtel. (Munthe 1906: 329, 373, 433) Av festningsregnskapet for året fremgår det at en murmester har arbeidet en kortere tid på Øglen og brutt stein til arbeidet. På Coucherons kart finner vi Øglen knyttet til festningen med to lange palisaderte linjer som omslutter den såkalte materialgården (jfr. 1091 Place d'armes). (Widerberg 1963: 51)
1690
Verket ble tilsluttet citadellet med en palisaderekke som omsluttet Materialgården (place d'armes) hvor materialhus, høylåve, stall og korntørke var oppført i 1669. Året etter sies Øglen å ligge «udimod Muren, ved Enden af Palissaderne». (Munthe 1906: 373)
1782
Halvmånen (som den nå kalles) satt i ordentlig stand. Det sies i forslaget at den i sin nåværende stand er til liten eller ingen nytte, da den mangler brystvern og murene er falleferdige. (Widerberg 1963: 199)
1791
Under trykket av stigende uro i Europa skriver festningsingeniøren Hoff i en rapport om festningens tilstand og svakheter: «Den såkalte Halve måne, som ligger foran den for et angrep mest utsatte side av festningen, er altfor liten og i alle deler altfor svak til å kunne motstå et angrep. Ved istedet å anlegge et rommeligere og med suterrengs forsynt tenaljeverk, vi en få denne farligste side av festningen satt i den beste defensjonsstand.» Hoffs forslag førte ikke til noe resultat. (Widerberg 1963: 211)
1856
Lynetten første gang tatt i bruk som åsted for et kulturelt arrangement, da «Den 3. store Sangerfesten» ble arrangert i Fredrikshald (Halden). Sangertribunen var reist på Lynetten. Det ble lagt ned krans på det daværende monumentet over Carl XII, mens sangerne akkompagnert av Brigademusikken foredro «Kung Karl, den unge Hjälte». (Kiel Jacobsen 1988: 172)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?