Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1089 Ytterste kontreskarpe, dekket vei og glaci

Inventaropplysninger
Inventarnavn Ytterste kontreskarpe, dekket vei og glaci
Inventarnummer 1089
Byggeår 1750
Opprinnelig bruk Del av forsvarsanlegg
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Jordvoll med bakmurt brystvern av bruddstein. Delvis oppmurt vei langs brystvernet. Fire betongstillinger er plassert i tenaljespissene og på tenaljens høyre flanke.
Annet NRA KBK XVIII 32 b

1686
I bygningsforslaget for året foreslås det bygd en ny fremskutt kontreskarpe omkring Prins Christian. Den skulle begynne ved Ravelinporten og slutte ved Donjonen. Forslagsstillerne anfører at forslaget er satt opp i nærvær av generalmajor Tettau – derav navnet.
1687
De tettauske linjer «med grov Mur fra Grunden opmuret uden Kalk». Av festningsregnskapet får vi bare vite at det i den nye kontreskarpe som er gjort til festningen, er bygget en corps de garde og satt en palisadering i bolverk fra Donjonen til sortiporten i dalen. Det er brukt ca. 60.000 torv, 37 tylfter palisader, 5000 lass kampestein osv. (Widerberg 1963: 77)
1701
I en av linjene i det tettauske verk ble det bygget et batteri og en bankett av løs mur og jord. Tegningen som ledsager foreslaget gir et meget tydelig bilde av måten disse linjene var bygget på. I besiktigelsesforretningen av året er de tettauske verker beskrevet slik: Verket begynner ved Ravelinporten og ender på den annen side av den dype dal. Det er bygget av løs stein med et brystvern av torv. Palisaderingen står på banketten som er oppsatt av løs stein og jord. I verket er det anlagt små batterier. Fra dalen opp til Donjonen er det en palisadering. I 1702 ble denne palisaderingen erstattet med en løs mur med bankett av stein og jord. I 1703 ble det bygget en ny corps de garde. (Widerberg 1963: 77)
1703
Kommisjonen av 1703 foreslo en rekke forbedringer på Fredriksten, bl.a. av utenverkene. Det ble bl.a. hevdet at Ravelinet og De tettauske verker ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. Kommisjonen foreslo derfor bygd et redangverk – Enveloppen – med samme høyde og tykkelse som Ravelinet, og utenfor dette en ny kontreskarpe som et viktig ledd i befestningen. (Widerberg 1963: 93, 150) Kontreskarpen ble imidlertid ikke utført i forbindelse med etableringen av Enveloppen. De tettauske verker fikk derfor fremdeles tjene som kontreskarpe for festningen mellom Donjonen og Ravelinporten.
1717
De tettauske verker utbedret. En murmester satte opp 248 al3 løs mur for dette. Kommandant Brun skriver i juni at han nå er begynt å forhøye linjen i Tettaus kontreskarpe. I oktober innberetter han at arbeidet er kommet så langt at hovedfestningen med sine ansluttede verker – fornemmelig det såkalte Tettauske verk med den derved løpende kontreskarpe – er inntil den ringeste defesnsjonslinje forbedret og istandsatt. (Widerberg 1963: 108)
1727
Anlegg av en ny kontreskarpe igjen lansert som prosjekt og påbegynt samme år. (Widerberg 1963: 150)
1729 - 1732
Arbeidet med den nye kontreskarpe fullført. Da utfyllingen av glaciet på strekningen mellom spissen av Ravelinet og Donjonen hadde vist seg å være et langt større og vanskeligere arbeid enn opprinnelig planlagt, ble det i bygningsforslaget for 1733 fremsatt forslag til en forandring i planen for denne strekning. Det anføres bl.a.: Det utenfor liggende glacis er bare fylt ut så vidt som det har vært mulig. Men berget faller på et stykke altfor steilt til at en kan få fylt opp et ordenlig glacis. Situasjonen er dessuten slik at en ikke uten urimelig store omkostninger til minering kan hindre at en fiende her finner dekning. Sundt har derfor ved mønstringen forevist den kommanderende generalløytnant et prosjekt som generalen var enig i. Dette går ut på å anlegge en ny tenalje med glacis og en travers nedenfor de andre verker for å kunne beherske dalen. Det indre glacis kan da bli sløyfet og de allerede overførte jordmasser bli brukt til det nye verket. Det foreslås videre at det gamle verket foran materialgården – kalt den halve måne – må mures opp med massiv mur. (Widerberg 1963: 152)
1729 - 1732
Det ble nå hvert år gitt en bevilgning til minering, muring og jordfylling på den nye kontreskarpen. (Widerberg 1963: 150)
1733
Ved Christian VIs besøk på festningen d.å. godtok kongen Sundts forslag til bl.a. en forandring av kontreskarpen. (Widerberg 1963: 130)
1734 - 1736
Det ble arbeidet på verket med ganske stor kraft. 120 mann arbeidet f.eks. i 1735 med å transportere jord fra under Gyldenløve til glaciet. (Widerberg 1963: 154)
1734
Kongen godkjente forslaget. Sundt, sjef for fortifikasjonsetaten i Norge, foreslo derfor at det nye verket i den dekkede vei skal påbegynnes, og at den halve måne oppføres i massiv mur. Forslaget ble godkjent ved kgl. res. av 26. mars 1734. (Widerberg 1963: 154)
1737
Planen for arbeidet ble igjen forandret. Generalkommissariatet anfører nå at den ytre kontreskarpen ikke er tjenlig: De to kontreskarper ligger for nær hverandre, og de kan ikke brukes samtidig til forsvar. Den nye gir heller ingen dekning for murene i de indre verker, og det fnnes ingen mulighet for retrett for mannskapene. Det lille stykke av den ytre kontreskarpe som allerede er ført opp bør derfor kasseres og glaciet utføres etter en tegning som mangler. Innstillingen fikk kongelig bifall. (Widerberg 1963: 154)
1738
Generalkommissariatets forestilling innebar at kontreeskarpen overalt fylles opp som et glacis utenfor den dekkede vei. Sundt mener at dette vil ta mange år. Den store mengde jord og må bli tatt langveis fra under Gyldenløve, hvor det er meget hard og steinet grunn.
1742 - 1745
I bygningsprosjektet for året er det foreslått at arbeidet på kontreskarpens glacis må fortsettes ved Donjonen. Det ble så i årene 1742-45 arbeidet videre med minering og fylling av glaciet. Det foreligger ikke nærmere opplysning om arbeidet, men det er sannsynlig at det var 1737-planen som ble fulgt. (Widerberg 1963: 155)
1748
Arbeidet tatt opp igjen og fortsatt med slik kraft at det i 1751 bare sto igjen å fylle en liten del av østre glacis. Det viser seg at det er gjort en forandring i 1737-planen. Det er tydelig at Sundt har tatt opp igjen en gammel plan om anlegg av en ytre dekket vei med foranliggende glacis. Kontreskarpen kom derved til å få to glacier – et indre og et ytre. (Widerberg 1963: 155)
1750
I arbeidsrapporten for året er det anført: «Hele det innerste glacis til Donjonen er satt istand. Den ytterste dekkede vei er formet med banketter og forsynt med vannrenner. Det ytterste glacis er anløpet med jord i 8 roders (48 alens) bredde. Alle murer og brystvern er oppsatt med torv Det nye retrettverk eller place d'armes er også gjort i stand.»

Ingen treff

Fant du det du lette etter?