Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1106 Gyldenløves 2. utenverk

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gyldenløves 2. utenverk
Inventarnummer 1106
Byggeår 1785
Opprinnelig bruk Sperring mot stormangrep av infanteri
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Tenaljeverk av gråsteins løsmur
Annet NRA IB 3

1720 - 1723
Dagens Gyldenløves tårn bygget. I 1723 ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av murene omkring. (Widerberg 1963: 160ff) Det antas at 1. utenverk ble anlagt samtidig.
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene. I den danske oberst Hauchs rapport fra 1753 heter det at Gyldenløves tårn er i god stand, mens de omgivende verker er nesten aldeles forfalt. (Widerberg 1963: 171)
1772
I uroåret 1772 inntraff et vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200) General Huth, som personlig hadde gitt anvisning på hvilke arbeider som straks kunne settes i gang (jfr. 1061 Gyldenløves tårn), ga også senere anvisning på diverse forbedringer av verkets defensjon, bl.a. reparasjon av brystvern, anordning av sperringer ved hjelp av spanske ryttere eller palisader og anlegg av flesjer. Flesjene skulle anlegges slik at man med muskettild og håndgranater kunne gjøre det vanskelig for fienden å gå opp gjennom sluktene. Ved Gyldenløve var det snakk om to flesjer med en samlet lengde av 133 alen. Flesjene ble stukket ut i marken, men aldri utført. Jfr. 1785. (Widerberg 1963: 199f)
1779 - 1781
I bygningsprosjektet for 1779 er anført at berget ved Gyldenløve allerede er så bortminert at murene utvendig har en høyde på 9-10 fot. Men hvis de skulle bli bragt til 12 fots høyde, måtte det ytterligere sprenges bort 1150 al3 berg. Dette arbeidet ble ferdig i 1781. (Widerberg 1963: 200)
1785
Istedenfor flesjene som general Huth hadde anvist i 1772, ble det nå ført opp et lite tenaljeverk av gråstein uten kalk. Dette er det vi idag kaller 2. utenverk. (Widerberg 1963: 200)
1787
For å etablere en sikker kommunikasjon mellom 2. utenverk og fortet ble den ene fasen av 1106 fortsatt med gråsteinsmur langs nordre side av fortet i en lengde av 92 skritt. (Widerberg 1963: 200) Denne forlengede fasen er det vi kaller 1. utenverk (1105).
1901
I forbindelse med reetableringen av Gyldenløve som utenverk fremmes følgende forslag til ingeniørarbeider i 2. utenverk (dengang kalt nedre tenalje): «I nedre tenaljes spiss foreslaaes opført en traversmur med standplads for infanteri for at øge indvirkningen samt dække nedgangen til spidsen; der er tænkt forbedret ved lidt sprængning samt en trap.
1902 - 1903
I tenaljen ble det oppført et kort infanteribrystvern med bankett av bruddsteinsmur i venstre redang, og anordnet et par utstøpte skyteskår for geværskyttere. (Widerberg 1963: 268)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?