Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0004 Nedre magasin

Inventaropplysninger
Inventarnavn Nedre magasin
Inventarnummer 0004
Byggeår 1683-1685
Arkitekt ukjent arkitekt Gjenoppført etter brannen i 1826/B.N. Garben
Opprinnelig bruk Proviantmagasin
Nåværende bruk Kaldlager
Ant. etg. To etasjer og et stort loft
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Bygningen fremstår i det vesentlige som uforandret siden 1720-tallet. Kavli karakteriserer eksteriøret slik: «Fasaden mot gaten er uhyre enkel og har vel neppe vært gjenstand for en dypere estetisk vurdering fra planleggerens side. De små vindusåpninger kommer dog som en fin kontrast i den tunge, hele veggen under det brede, tegltekkede taket.» Med tanke på periodens omsorg for bygningers proporsjonering faller det lite trolig at ikke såvel proporsjonering som anbringelse av vindusåpninger i fasaden ikke har vært resultatet av bevisste overveielser. Bygningen har stor miljøverdi som del av bebyggelsen langs festningsgaten gjennom Citadellet.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell
Bæresystem Kistemurte gråsteinsmurer med teglmurte hvelvinger. To parallelle langsgående hvelv med gråsteinsmurt midtvegg. Trebjelkelag med innmurte opplegg. Kraftige furu gulvbord. Underside av bjelker og gulvbord danner himling.
Vegger Alle utvendige veggflater er pusset gråsteinsmur og teglmur – bortsett fra gråsteinsmuren i vestre gavl, som er spekket. I vestre gavl er også det øvre teglmurte partiet pusset med kalkpuss og malt med kalkmaling. De andre veggflatene er i svært forskjellig tilstand. Hovedfasaden har utkostet påkastpuss på nedre del og glattet finpuss på øvre del. Pussen er behandlet med tykke, filmdannende organiske malingsskikt. Østgavlen og sørveggen har eldre og ubehandlede kalkpussoverflater som er flekkreparert i flere omganger. Det er satt opp diverse delevegger, sannsynligvis i to omganger: ca. 1900 (mobiliseringen rundt unionsoppløsninen?) og ca 1960 (tilpasning til HV-bruk?). Oppgang til loft via utvendig murt trapp, den ene langs østre gavl.
Vinduer Enkle trevinduer med buede overstykker. Nye jernlemmer foran alle magasinvinduene. Torams trevinduer med tre ruter i hvert fag på loft.
Dører Buede jerndører (1960?). Tredører innenfor
Tak Saltak av tre tekket med maskinstrøken rød, enkeltkrum tegl
Piper Tre teglpiper ved gavlene (to ved vestre)
Annet FB arkiv 0004, RA tegningsarkiv 94-1490, NRA RK 245.

1664
Dette året fikk kommandanten, oberst Huitfeldt, oppført et provianthus på festningen. Huset lå omtrent midt i festningen på sydsiden av gaten mellom Østre og Vestre kurtineporter. Det var oppført av tømmer i en etasje med loft og hadde under vestre ende en høy kjeller med vinduer i. Loftet ble innredet i 1665 og kjelleren, 14 favner i kvadrat, steinsatt med kampestein i 1666. Taket ble tekket med tegl. (Widerberg 1963: 47, Munthe 1906: 303).
1675 - 1679
Provianthuset viste seg snart for lite for behovet, og under Gyldenløvefeiden måtte loftene over flere av festningens bygninger benyttes for oppbevaring av proviant.
1682
I Gyldenløves ordre av 4. februar 1682 heter det: «At provianthusets bygging og reparasjon så vidt stein og kalk tilstrekker med flid fortsettes.» Etter ordlyden skulle en tro at arbeidet allerede var igang, men i regnskapene for 1681 og 1682 finnes ingen utgiftsposter knyttet til provianthuset. I bygningsforslaget for 1683 sies kort og godt: «Provianthuset må fremfor alt bygges.» (Widerberg 1963: 73)
1683
I arbeidsrapporten for året er anført: Provianthuset er helt ferdig etter avrisset, tre etasjer høyt og meget massivt bygd. Det har et stort indre rom som en bekvemt kan forvare en stor mengde «vivres og gewehr» i. Det mangler bare noen mindre arbeider, bl.a. å legge takstein i kalk. (Widerberg 1963: 73)
1684
En uttalelse i Cicignons rapport av året kan tyde på at det egentlig gjenstod ganske betydelige arbeider. Han påpeker at det er høyst nødvendig å fullføre provianthuset, så kommandanten kan ha provianten i festningen og ikke i byen, hvor den ikke er sikker. (Widerberg 1963: 73)
1685
Provianthuset endelig bragt i full stand – men altså uten bombesikkert hvelv. Ved ferdigstillelsen omfattet huset en steinsatt kjeller, to store rom på det nedre loftet og tre på det øvre. Det fantes fem store trapper, dessuten lemmer, luker og dører. I 1692 var det innrettet tre melbinger og én grynbinge. Det gamle provianthus ble flyttet ut i Borgerskansen. Festningens ene brønn, ved provianthusets nordvestre hjørne, ble dette år kledd med tømmer, men allerede året etter utmurt og hvelvet og i 1687 overdekket med et tak av «deler», dvs. grove bord. Den er antagelig fremkommet ved at man under arbeid med provianthuset har støtt på en vannåre i grunnen. (Widerberg 1963: 74, Munthe 1906: 427)
1692
Spørsmålet om å hvelve provianthuset ble nærmere utredet. Man kom til at provianthuset ikke kunne hvelves fordi dets murer var oppført av brente murstein som allerede var begynt å forvitre utvendig, og fordi muren ikke var tykk nok til å bære belastningen av hvelvet, og endelig fordi et av hjørnene stod på løs grunn og ikke på fjell. (Widerberg 1963: 74)
1718
Under beleiringen ble provianthuset gjort bombefritt: Taket ble delvis åpnet, og det ble ført inn bjelker som ble lagt kant i kant og kanskje i flere lag over hele gulvet på det øverste loftet. Til understøttelse for denne svære overdekningen ble det anbragt dragere og stendere i de underliggende etasjene. Året etter ble provianthuset ført tilbake til sin gamle stand igjen. (Widerberg 1963: 110)
1723
En permanent bombesikring av provianthuset omsider gjennomført. Tegningen av den nye konstruksjon er ikke blitt funnet av Widerberg, men det ble bygget hvelvinger på et pelet fundament. I 1724 ble det sluttet en gråsteinshvelving over buene. I 1725 ble det underste gulv lagt med kampestein, i annen etasje ble loftene under hvelvingen lagt av planker. Sperreverket og loftene ovenpå ble lagt med pløyde bord til lagring av kornvarer. Taket ble reparert og lagt med takstein så langt den rakk – det manglet et par tusen. (Widerberg 1963: 166) Kavli supplerer med den opplysning at bygningen under bombesikringen ble forlenget med 30 alen. (Kavli 1963: 300)
1742
Ny utvendig trapp av gråstein dekket med heller kom til på bygningens øvre side. Den gikk helt opp til det øvre loft og stod ferdig d.å. (Kavli 1963: 300)
1792
Det omtales nå en kilde under provianthuset som påstås å ville gjøre det helt ubrukbart om den ikke overhvelves. Senere omtales den ikke. (Munthe 1906: 427 note 2)
1826
Ved brannen 18. juni ble også provianthuset rammet; innvendig treverk brant, mens murverket og hvelvet var i brukelig stand etter brannen. Taket over bygningen var innredet til rustkammer og fullstendig avbrent. (Widerberg 1963: 227)
1842
Bygningen beskrives slik: Bygningen har seks rom, hvorav to er forsynt med hyller til oppbevaring av brød for garnisonen og fangene. De øvrige fire rom benyttes til oppbevaring av korn og mel for bakeren og marketenterens varebeholdning. Over hvelvet et stort loftsrom med brystpaneling av bord. (Statens eiendommer)
1862
Ingen endring i forhold til beskrivelsen fra 1842. (Statens eiendommer)
1880
Bygningen ble brukt til oppbevaring av festningens halm. (Statens eiendommer)
1960 - 2001
Benyttet av HV som lager, øvingslokaler og skytebane osv Utvendige jerndører antagelig fra ca. 1960.
1970
Taket omlagt. (HER)
1971
Ny eikedør i det tilstøtende brønnhuset fra 1686. (Halden Arbeiderblad 26.10.1971)
1979
Frontvegg ompusset. (HER)
1992
Lys i trappegang, to stk (HER)
2005
I 2005 fremstår veggflatene i svært forskjellig tilstand: Hovedfasaden har utkostet påkastpuss på nedre del og glattet finpuss på øvre del. Pussen er behandlet med tykke, filmdannende organiske malingsskikt. Østgavlen og sørveggen har eldre og ubehandlede kalkpussoverflater som er flekkreparert i flere omganger. I vestre gavl er også det øvre teglmurte partiet pusset med kalkpuss og malt med kalkmaling.
2009
Fasader, tak, drenering samt omlegg av fall fra bygg, utbedret og restaurert utvendig trapp, nye piper over tak, rep og re-installering av vinduer og jern slåer, mye renner og nedløp.
Det høye valmtaket erstattet med et saltak (Kavli 1963: 374)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?