Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0009 Vestre kurtine/Artilleribarakken

Inventaropplysninger
Inventarnavn -2 Vestre kurtine/mannskapsrom
Inventarnummer 0008
Byggeår 1737
Opprinnelig bruk Bombefri mannskapsbarakke og fengsel
Nåværende bruk Toaletter og lager for museet i Artilleribarakken
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Del av 0008
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell. Betonggulv
Bæresystem Hvelvet bruddsteinskasematt
Vegger Spekkede gråsteinsvegger utvendig. Innvendig delvis kalkpusset og delvis spekket.
Vinduer Nyere trevinduer; smidde, muligens opprinnelige jernskodder.
Dører Smidd jerndør av ukjent alder.
Tak Teglmurt hvelving med overliggende gressbevokst jordfyll.
Annet FB arkiv, NRA KG I 75, NRA KG III 9, RA tegningsarkiv 94-1718

1664
Vollmuren tydeligvis påbegynt, da det er angitt at søndre halvdel av samme ennå ikke bygget. (Widerberg 1963: 32) Festningens eldste brønn oppmurt dette år, et par år senere ble den forsynt med pumpe. Til oppføringen medgikk 13.000 «dobbelt brændte Vandklinkers» og 12¼ tønne «Zigement» (dvs. sement, eller i dagens språkbruk hydraulisk kalkmørtel). Brønnen har siden 1684 ligget inne i bakeri-kasematten, jfr. 0008-1. (Munthe 1906: 304)
1667
Etter Coucherons forslag til Citadellets utforming skulle det ved Østre og Vestre kurtine bygges en indre kurtinemur og slås hvelvinger mellom indre og ytre mur. Dette arbeidet var ikke igangsatt på denne tid. (Widerberg 1963: 40)
1683
I bygningsforslaget for året foreslo Coucheron og de Clary å bygge to hvelv langs kurtinen, da det her ikke finnes noen vollgang, og bruke hvelvingene til proviantrom. (Widerberg 1963: 72)
1684
Barakkene oppført i sin opprinnelige skikkelse (ikke i henhold til Coucheron og de Clarys forslag om hvelvinger). Ifølge kongelig befaling ble Fredrikstens gevorbne Kompani innkvartert i de fire nye barakker (to i Vestre kurtine, to i Østre kurtine) i desember 1684. Den søndre av Vestre kurtines barakker (forløperen til 0008-2) tjente til underbringelse for det artillerimannskap som bodde på festningen. (Widerberg 1963: 72; Munthe 1906: 425)
1701
I en inventarfortegnelse av året heter det om kurtinens to barakker at hver av dem er delt i to deler. En del er for offiserer, de tre andre for mannskaper.
1731
Byggingen av bombefrie barakker på Fredriksten ble først bragt på banen igjen av sjefen for fortifikasjonsetaten i Norge, Sundt, i hans forestilling av 1. desember 1731 om de sønnenfeldske festninger. Sundt foreslår her bygging av de to dobbelte bombefri barakker ved Østre og Vestre kurtiner. Dette året ble imidlertid forslaget imøtegått med at mer presserende oppgaver foresto. (Widerberg 1963: 138)
1733
Ved kongebesøket på Fredriksten i 1733 godtok kongen Sundts forslag til oppførelse av hvelvede barakker ved kurtinene. Vestre kurtine ble prioritert. Forslaget ble bifalt ved resolusjon av 26. mars 1734. Mur- og stenhuggerarbeidet ble satt bort til murmester Dühring Denne skulle mure opp to lange, bombefrie hvelvinger med vollgang ovenpå langs vestre kurtine. Hvelvingene skulle innvendig mures med klinkersten og utvendig med gråsten, slik at de ble bombesikre og fri for vanndrypp. Murene skulle inn- og utvendig utrappes med kalk. Dører og vinduer skulle ha innfatninger av huggen sten. Den ene barakken ble innredet som losji for artilleristene. Den ble forsynt med tregulv, brisker etc. Den andre ble innrettet til bakeri med to bakerovner, hellelagt gulv etc. Under sistnevnte murte han dessuten opp en hvelvet brønn av klinker og sement (dvs. hydraulisk kalkmørtel), med en hvelvet inngang til pumpen. Den nødvendige gråstein ble minert på selve festningen. Steinheller ble brutt på går-den Botners grunn ved Larkollen. Stein til innramming av dører og vinduer ble hentet fra Skakkestadberget. En smed ved Moss jernverk leverte to store jerndører og 5 jernluker. Arbeidet kom til å strekke seg over fire år. (Widerberg 1963: 138f)
1737
Hvelvingen ferdigstilt. (Widerberg 1963: 142)
1842
Det heter nå om artilleribarakken: Har vært brukt til slaveri (fengsel), inneholder en jernkakkelovn med skorstein, jerndør for inngangen og fire vinduer med jernlemmer.
1862
Artilleribarakken nå i bruk til oppbevaring av bomber. (Statens eiendommer)
1880
Ikke endret bruk. (Statens eiendommer)
1899
Artilleribarakken fikk nytt bordtak. Hvelvet ble innredet til øvelsesrom for musikkskolen med ny dør, tre nye vinduer, en ovn, ny loddpipe og gulv av sementbetong. En vindusåpning gjenmurt. (Statens eiendommer)
1969
Skurtaket reparert. (HER)
1971 - 1974
Artilleribarakken restaurert til bruk for museet, toaletter innredet. Tre nye vinduer, utbedring av hvelv, lyskastere montert på pipe. Hvelvet restaurert. (HER)
1986
I forbindelse med anlegg av nytt fiomlysanlegg på Fredriksten, ble det innredet et traforom for anlegget i Artilleribarakken. Bekostet av FFV

Ingen treff

Fant du det du lette etter?