Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1107 Gyldenløves østre tenalje

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gyldenløves østre tenalje
Inventarnummer 1107
Byggeår 1723
Arkitekt M. Sundt
Opprinnelig bruk Detasjert fort
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Tenaljeformet utenverk i bruddsteinsmur. Batteri for feltskyts med ryggvoll av jord.
Annet RAk/94-1517

1703
Kommisjonen av 1703 foreslo, foruten endringer ved selve Gyldenløves tårn, å erstatte de løse murer og palisader som omgav tårnet med en massiv mur med et godt terrassert brystvern og i tillegg en slags kontreskarpe (se Widerberg s 91). Kommisjonen ville at arbeidet med Gyldenløve og de andre detasjerte verkene skulle igangsettes første arbeidsår. (Widerberg 1963: 94)
1718
Under beleiringen ble fortet nedskutt og ruinert. (Widerberg 1963: 160; Munthe 1906: 727ff)
1720 - 1723
Gyldenløve gjenreist. Tårnet ble omformet etter forslaget fra 1703, mens i utformingen av omgivende verk gikk M.Sundt sine egne veier. I 1723 ble arbeidet med murene fullført, samt det nødvendige jordarbeide. Videre ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av de omgivende murene. (Widerberg 1963: 160ff)
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene (jfr. 1061 Gyldenløves tårn). I den danske oberst Hauchs rapport fra 1753 heter det at Gyldenløves tårn er i god stand, mens de omgivende verker er nesten aldeles forfalt. (Widerberg 1963: 171)
1772
I uroåret 1772 inntraffet vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200)
1789 - 1805
Fortets palisadering fornyet. (Widerberg 1963: 200)
1801
Den mansbachske kommisjon uttalte: «Gyldenløve er visstnok lite, men er likevel et meget godt utenverk. Blant dets mange fordeler kan det kommandere styrtningen bak Overberget, som derfra ikke en gang kan sees. Om en fiende skulle innta fortet, kan han ikke stille en eneste kanon der mot festningen, uten at den straks vil bli ødelagt sammen med de svake murene som vender mot festningen. Fortet er også i full stand på noen brystvern nær.» (Widerberg 1963: 201)
1813
Bankettene fjernet og vollgangen senket. Batterier innrettet og montert med svært skyts. (Widerberg 1963: 201)
1815
Etter etableringen av unionen med Sverige frakjente ingeniørbrigadens sjef Fredriksten enhver betydning som landfestning og tilla den meget liten betydning som sjøfestning. Hvis man «av aktelse for dens gamle heder» allikevel skulle vedlikeholde den, burde i hvert fall de detasjerte fortene (herunder Gyldenløve) sløyfes. Dette ble imidlertid aldri realisert. (Widerberg 1963: 225)
1901
I et forslag til ingeniørarbeider på «øvre tenalje» heter det: «Jordfyldningen paa taarnets østside foreslaaes anordnet med nedskjæring for skyttere for at skaffe større ildvirkning mod den farlige Bagerovnshøide. Dette brystvern foreslaaes forlænget med en vold for at hindre indsyn. Af samme grund tænkes det nuværende brystværns bankett nedskaaret samt en vold med infanteribrystværn anlagt i spidsen af tenaljen. For at skaffe let adgang op fra nedre tenalje foreslaaes anlagt en trappe, der vil ligge defileret mod udsyn fra Bagerovnshøiden, ligesom opgang til øvre tenaljes vestside let kan skaffes ved stormtrin af rundtjern i muren paa nordvestsiden af taarnet.» (NRA, Ingeniørvåpenet til 1940, pk. 171) Dette ble realisert, jfr. 1061 Gyldenløves tårn.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?